Eu

Norge sa nei til Eu i 1972 av mange grunner. Statsministeren for Norge i 1972, gikk inn for et fullt medlemskap i EU, men det ble avvist ved folkeavstemning. Grunnene til at folket ikke ville ha fullt medlemskap i Eu, var blant annet pga. en sterk motvilje blant folket mot å avgi norsk selvråderett til de overnasjonale organene i Brussel. Det norske folket mislikte i tillegg at det var for lite innflytelse fra folkevalgte organer. Det de fryktet var den europeiske storkapitalen, og spesielt den tyske som ville dominere den norske kapitalen. Utfallet av den dominerende tyske kapitalen kunne føre til at flere utkantstrøk ble avfolket, og presset på norske naturressurser og miljø vil øke. Eu ville ikke gi spesielle beskyttelsesordninger til norske bønder og fiskere og dette styrket frykten for et fullt medlemskap av Eu. Dette var grunnene til at Norge sa nei til Eu i 1972.

I 1994 ble mange av de samme argumentene dratt opp i forhold til å si nei til medlemskap i Eu, men det hadde kommet nye argumenter i tillegg. Det som var ulikt fra 1972 fram til 1994 var den økonomiske og utenrikspolitiske bakgrunnen. Mange nordmenn var redde for å miste råderetten over de enorme fiske- og petroleumsressursene som Norge hadde sikret seg under havrettskonferansene i 1970-årene. I tillegg til det hadde inntekten Norge tjente på olje gitt Norge en stor økonomisk styrke og handelsfrihet som gjorde det mulig for Norge og holde seg utenfor Eu. Politikerne hadde overført mye penger til folk i distriktene, og mange fryktet også at disse summene ville bli kraftig redusert ved et eventuelt medlemskap i Eu.