Eu

Norge sa nei til Eu i 1972 av mange grunner. Statsministeren for Norge i 1972, gikk inn for et fullt medlemskap i EU, men det ble avvist ved folkeavstemning. Grunnene til at folket ikke ville ha fullt medlemskap i Eu, var blant annet pga. en sterk motvilje blant folket mot å avgi norsk selvråderett til de overnasjonale organene i Brussel. Det norske folket mislikte i tillegg at det var for lite innflytelse fra folkevalgte organer. Det de fryktet var den europeiske storkapitalen, og spesielt den tyske som ville dominere den norske kapitalen. Utfallet av den dominerende tyske kapitalen kunne føre til at flere utkantstrøk ble avfolket, og presset på norske naturressurser og miljø vil øke. Eu ville ikke gi spesielle beskyttelsesordninger til norske bønder og fiskere og dette styrket frykten for et fullt medlemskap av Eu. Dette var grunnene til at Norge sa nei til Eu i 1972.

I 1994 ble mange av de samme argumentene dratt opp i forhold til å si nei til medlemskap i Eu, men det hadde kommet nye argumenter i tillegg. Det som var ulikt fra 1972 fram til 1994 var den økonomiske og utenrikspolitiske bakgrunnen. Mange nordmenn var redde for å miste råderetten over de enorme fiske- og petroleumsressursene som Norge hadde sikret seg under havrettskonferansene i 1970-årene. I tillegg til det hadde inntekten Norge tjente på olje gitt Norge en stor økonomisk styrke og handelsfrihet som gjorde det mulig for Norge og holde seg utenfor Eu. Politikerne hadde overført mye penger til folk i distriktene, og mange fryktet også at disse summene ville bli kraftig redusert ved et eventuelt medlemskap i Eu.

Tøm teksten s. 104

10. Freuds teorier fikk betydning for forfatterens framstilling av litterære personer. Personene har en kontrollbare side som er rasjonell og en ukontrollerbar side som er irrasjonell som styres av underbevisstheten. Fokuset på barnet ble også større pga. det er barndommen som former personligheten.

11. En 30-tallsroman er en roman som skiller seg ut ved tidligere 1900-talls romaner ved at forfatterne beskriver mer om enkeltindividet, altså psykologiske romaner, mens tidligere ble det skrevet mest om arbeidsløshet og sosial nød.

12. Sigurd Hoel er en typisk forfatter som skrev 30-talls romaner. Kanskje den mest typiske 30-talls romanen han har skrevet er “ En dag i oktober”. Der gir han innsyn i mange menneskeliv som er misdannet av angsten for fordømmelse på hver sin måte.

13. “Stream of cosciousness” er en teknikk som skal skildre menneskenaturen og vise hvordan inntrykk fester seg i bevisstheten. Denne teknikken er særlig kjent fra Hames Joyce.

14. Virginia Woolf var en kjent forfatter, essayist og feminist. Hun skrev feministiske bidrag, humoristiske og satiriske essay som ofte fulgte flere personer som blir presentert et bestemt øyeblikk fra mange ulike synsvinkler.

15) b)Teksten hans er gjenkjennelige, fordi kombinerer den konkrete og realistiske stilen med en sterk følelse av uvirkelighet. Det ligger noe surrealistisk eller marerittaktig bak det virkelige.

16) Hemingway har en enkel setningsbygning og framstillingen er ofte scenisk med mye dialoger. Han bruker lite forklaringer, men heller mer av ytre detaljer og inntrykk personen får via sansene sine.

Karen Blixen er mer fantasifulle, med mer bruk av labyrintaktige historier inne i hovedhistorien. Og språket er omstendig, men med en muntlig tone som ofte er brukt i eventyr og myter.

b) “Top of the iceberg-teknikken” er en teknikk Hemingway brukte for å skjule historien mellom linjen. Det skaper spenning og åpner for ulike tolkninger av fortellingen.

Refleksjonsnotat av særemne

Jeg kom litt sent i gang med særemne. Hadde ingen tanker på dette i det hele tatt gjennom sommerferien, så jeg måtte bare ta det litt på sparket når tiden kom for å begynne for fullt. Jeg kom til slutt frem til at jeg skulle ha film framfor bok, fordi følte jeg fikk best tid til å gjøre det ordentlig ved å se film. Tema jeg valgte aller først var action, men jeg byttet til thriller etter som jeg har noen gode thriller filmer hjemme + at det er yndlings film sjangeren min.
Når jeg først har satt meg ned med filmen gjør jeg det skikkelig og prøver å gjøre referatet så bra som overhode mulig. Problemet er bare at jeg ofte utsetter ting så mye som mulig, fordi jeg ofte har dårlig tid. Så jeg har ikke fått gjort siste referat enda. Jeg begynner ikke å tenke på selve semesteroppgaven før jeg er ferdig med referat 3.
Ellers syntes jeg ikke noe om særemne. Syntes det er vanskelig, mye og krevende i forhold til hvor mye tid jeg har til disposisjon. Men prøver fortsatt å gjøre det beste ute av det.

s. 293

Oppgave. 1-3 s. 293.

1. a) Albertine ler til å begynne med på politistasjonen fordi Winther hadde vært kunde av Albertine før.

b) Reaksjonene hun viser er at hun er redd, og hun presser knærne mot hverandre og trekker ned kjolen godt over bena.
c) Hun har blitt en prostituert. Hun har forandret seg når hun kommer ut etter undersøkelsen, fordi hun godtar at hun selv er en prostituert. Hun hadde rykte på seg, så det var ikke lett å gjøre noe med det, så hun måtte bare godta det .
2. Karakteristiske trekk ved forfatterens skrivemåte er at teksten er veldig direkte og detaljert. Og dette tror jeg var sjokkerende og oppsiktsvekkende for leserne på den tiden, fordi det ikke var vanlig å utdype prostitusjon og liknende på den måten.

Karen

1. En historie er om den lille piken Karen og postføreren.
Dette er hovedhistorien mens de to parallelle er reven og haren, og historien om vinden. Karen er servitør, og når hun hører postkaren kommer, drar hun ut i lyngen og tar livet sitt. På den andre siden, jakter reven på haren, men haren slipper alltid unna.

2. Alle tre historiene har en felles ting, og det er jakt. Det jaktes alltid på noe.

3. Klimakset eller høydepunktet er når Karen drar fra gården når hun hører at postmannen er gift.

4. Tendensen er om det er mulig for en tjeneste pike å forelske seg.

· Synsvinkelen er vinklet til å følge Karen gjennom det hun opplever på kroen.

· De to som er best skildret er Karen og postføreren. Karen er en ung vakker pike, som virker ensom. Postføreren som er en storslått og kjekk kar i en kappe.

· Miljøskildringene beskriver kroen som et lite sted litt utenfor sivilisasjonen for vinden er kraftfull og det er mye lyng og landskap rundt.

Arbeids.oppg 1

Tankene til Roussou, Voltaire og Montesquieu går mye ut på de samme tingene. Og tankene deres gjorde dem veldig samfunnskritiske. De mener at menneskene skal ha ytring- og religions frihet, og at menneske er et selvstendig individ som blir styrt av egne tanker, følelser og fornuften.

Voltaire og Roussou gikk begge langt når det gjelder samfunnskritikk, og har dermed påvirket og gjort noe med ytring- og religions friheten.

Montesquieu har en stor betydning for dagens rettsystem. Han mente at makten måtte fordeles , så den ikke skulle misbrukes og delte dermed makten i 3. Den utøvende, lovgivende og den dømmende. Da kunne de 3 forskjellig makt aktørene styres av hverandre, så det ble rettferdighet.

"Det greske alfabetet"

Det greske alfabetet er det alfabetet som brukes til å skrive det greske språk. Ordet alfabet kommer fra de to første bokstavene fra det greske alfabetet, alfa og beta. Det er et sett av symboler eller skrifttegn som gjengir lydene i et språk.

Det greske alfabetet oppstod fra nordsemittisk skrift rundt år 1000 f.Kr. Den viktigste nyvinningen var tilføyelsen av vokaltegn. Hvis det ikke fantes konsonanter i gresk, ble det brukt vokaltegn. Det moderne greske alfabetet har 7 vokaltegn og 17 konsonanttegn.

Skriveretningen fra de eldste greske innskrifter går fra høyre mot venstre, mens senere gikk man over til bustrofedon, dvs vekselvis fra høyre mot venstre og venstre mot høyre med medfølgende speilvending av bokstavene. I år 500 f.Kr ble det greske alfabetet bare skrevet fra venstre mot høyre.

Det greske alfabetet spredte seg fort rundt omkring, bl.a i Lilleasia, Egypt og Italia. I Egypt ble en modifisert utgave av det greske alfabetet tatt i bruk for å skrive koptisk på 100-tallet f.Kr.
Og i Italia gav det greske alfabetet opphav til bl.a det etruskiske alfabet.


Majuskel
Minuskel
Klassisk transkripsjon
Moderne transkripsjon[1]
Navn
Α
α
a
a
alfa
Β
β
b
v
beta
Γ
γ
g
g/j[2]
gamma
Δ
δ
d
d
delta
Ε
ε
e
e
epsilon
Ϝ
ϝ
w
digamma
Ϛ
ϛ
st
stigma
Ζ
ζ
z
z
zeta
Η
η
ē
i
eta
Ͱ
ͱ
h
heta
Θ
θ
th
th
theta
Ι
ι
i
i
iota
Κ
κ
k
k
kappa
Λ
λ
l
l
lambda
Μ
μ
m
m
my
Ν
ν
n
n
ny
Ξ
ξ
ks eller x
x
ksi
Ο
ο
o
o
omikron
Π
π
p
p
pi
Ϻ
ϻ
s
san
Ϸ
ϸ
sk
sko
Ϙ
ϙ
q
qoppa
Ρ
ρ
r
r
rho
Σ
σ, ς
s
s
sigma
Τ
τ
t
t
tau
Υ
υ
y[3]
y[3]
ypsilon
Φ
φ
f
f
phi
Χ
χ
kh
kh
khi
Ψ
ψ
ps
ps
psi
Ω
ω
ō
o
omega
Ϡ
ϡ
ss
sampi



Kilder:
http://www.snl.no/alfabet#menuitem5
http://no.wikipedia.org/wiki/Det_greske_alfabet